To hagedager med en ukes mellomrom

Jeg hadde planlagt å notere ned forrige helg og denne helgens gjøremål i hagen. For endelig var det et par hele dager uten avtaler eller gjøremål. Den første helgen, altså forrige helg, var målet å få alt opp av bakken, som skulle opp - og ned i bakken, det som skulle ned. Det var meldt kaldere og litt snø så denne helgen var planen og rydde litt i stauder og busker som stakk over bakken. At det skulle bli så store kontraster hadde jeg ikke forestilt meg.


Utsikten mot skogen er helt upåklagelig en flott høstdag. Dette ble altså tatt forrige lørdag, 29. oktober.


Men det er mye vakkert i hagen også. Selv om denne har røde blader hele året, blir den mye mer intens nå på høsten. Rosebuskene i bakgrunnen lager den gule fine tonen. Litt sørgelig å vite at alt dette vakre nå ligger under mengder av snø. Noe snø er ristet bort, men tror kanskje jeg må regne med noen greinknekk. Det blir spennende å se til våren.


Denne klematisen vokser som ugress og jeg prøver intenst å få den vekk hvert år. Også i år så blir det travlere på høsten, lukingen avtar og vips er den over hele rosebusken igjen. Men når sola skinner, eller det er frost og rim i de vakre frøstandene, ja da tenker jeg at den egentlig burde få permanent oppholds tillatelse..


Det var faktisk meldt kaldere, så årets første hjemmelagde fuglemater ble hengt ut. Litt fett, og masse godt av frø, nøtter og frukt. Den var helt tom i dag - for å si det slik...


Foruten min hageinteresse, er jeg også veldig glad i mat. Og helst kortreist og med god smak. Denne helgen hadde jeg vært så heldig å få en lokalmatkasse med masse deilig helgemat. Matkassen er egentlig for de som reiser oppover Numedal, Hallingdal og Sigdal til hyttene sine - men fordi jeg ytret noe om at vi andre matvrak også måtte få prøve fikk jeg hente en litt nærmere. Helt fantastisk. Så da ble det grillede kjepølser med tyttebærketchup, sennep og hjemmebakte potetlomper på bålpanna i hagen. Det er ikke så langt unna det helt ultimate måltid det der. Grilling på bålpanna kan jeg jo fortsette med, men i dag var det ikke tema.


Når det går litt tid mellom hver luking, så rekker det å dukke opp noen morsomme planter også. Her er det et lite tre som sto bortgjemt under spireabusken min. Den var så morsom med sine fire blader i to farger. Den måtte bare foreviges. Litt usikker på hva det er, lurer på om det kan være fra asalene. Det er nå egentlig ikke så viktig, for noe tre blir det aldri.


Og så var det kræsj, bom, bang! Milde himmel - jeg så egentlig frem til et lite snødryss, da blir det så mye lysere her i skogen. Det var bare det at det lille snødrysset tok med seg hele storfamilien, og landet 50 cm snø i hagen. Mye av den var søkk våt og blytung også. Hekken har nå fått ristet av seg det verste. Noen andre busker er det ikke noe vits i å grave frem. Det er bare så uendelig mye som må vekk. Her tror jeg det blir mye beskjæring til våren altså. Spireaen min som jeg former som er kule er alt annet enn en kule nå. Lykken er at jeg i alle fall fikk ordnet det som skulle opp og ned av bakken forrige helg. Og alt er godt innpakket av snø i tilfelle det skulle bli kaldere. Tele var det ikke i bakken da all snøen kom.


Lørdagen var jeg borte og mannen var grei og forbarmet seg over drivhuset. Det står derfor heldigvis fortsatt helt og fint.


Fuglemateren er fylt opp, nå må de jo få masse mat, de stakkars små som ikke har reist sørover. Forrige helg kvitret de omtrent som på våren, i dag var det nesten helt stille på stakkarne.